- Helse

Øyesykdommer hos King Charles Spaniel

Av vet. Birgitte Grann Greve, PetVett AS

Jeg har nylig sett en King Charles valp som var importert fra utlandet. Denne hadde mange feil på øynene og jeg vil derfor informere om noen av sykdommene som forekommer. Jeg håper at denne informasjonen vil bidra til at andre ikke kjøper valper med så mange arvelige feil.

Rasen er lite utbredt i Norge. Det er derfor særdeles viktig at de individene som skal representere den fremtidige stammen velges ut med omhu. Det er ikke tvil om at King Charles Spaniel er en kjempesøt hunderase og det er derfor ekstra viktig at man arbeider for at dette også skal bli en ”sunnest” mulig rase.

Til daglig arbeider jeg nå i PetVett kjeden. Den har klinikker i Sandvika, på Ekeberg i Oslo og i Bergen (www.petvett.no). For å gjøre dette så forståelig som mulig velger jeg å starte med en tegning for å vise hvordan øyet ser ut fra siden.

SYKDOMMENE

1. PPM = persisterende pupill membran

I fosterlivet er regnbuehinnen (Iris) hel, dvs pupill hullet er enda ikke dannet. Etter fødselen åpner øyet seg og pupillen blir liggende sentralt i øyet. Muskler i regnbuehinnen gjør slik at pupillen kan utvide seg og trekke seg sammen.

Vi har definert PPM som rester av regnbuehinnen (iris). Grad 1 er tynne tråder fra iris til iris (ufarlig), Grad 2 er tråder mellom iris og linsen, grad 3 er fra iris til hornhinnen og grad 4 er kombinasjoner av disse.

Hos individer der trådene fester seg på hornhinnen eller linsen utvikler det seg forandringer som kan gjøre øyet delvis blindt eller helt blindt. Det er viktig at slike individer ikke brukes i avl!

2. KATARAKT
(= Enhver tetthet i linsen eller i linse kapselen = grå stær)

Det finnes mange ulike katarakt former. Den mest alvorlige formen som finnes hos denne rasen starter i bakre del av linsen. Den sprer seg så utover fra dette området og kan til slutt tette igjen hele linsen. I en slik situasjon vil hunden være blind. Katarakt kan også opptre pga feil på bakre linse kapsel.(se under om PHTVL/PHPV)

Definisjonen på arvelige katarakter er: Katarakter som opptrer i ung alder, på spesielle steder i linsen, i begge øynene og som øker i omfang. Disse er arvelige.

Kararakt
(Bilde Ellen Bjerkås)

Det finnes en primær og en sekundær katarakt.

Primær katarakt: Nesten alle disse kataraktene skyldes arvelige faktorer. Noen er medfødte, dvs valpene er blinde allerede ved fødselen, mens andre utvikler seg over år. Anlegget for katarakt vil være der, så det er bare spørsmål om tid før forandringen kommer.

Sekundære katarakter: Dette er ervervede katarakter som kommer pga skader, stoffskiftesykdommer (som sukkersyke), betennelser og degenerasjoner.

For at det skal oppstå en katarakt i linsen må enten selve linsen skades ved f.eks et stikksår helt inn til linsen (dvs at det går hull på øyet), eller det må være intense eller langvarige ubehandlete betennelses tilstander inni selve øyet. En betennelse i conjunktiva, det rosa vevet som omgir øyet, eller i hornhinnen er ikke nok til at linsen blir påvirket. Den ligger veldig godt beskyttet nettopp for å unngå at ytre skader skal ødelegge linsens fantastiske struktur.

Linsen får næringen sin fra væsken som omgir den og store forandringer inni denne væsken kan medføre forandringer i linsen. Et eksempel på dette er den katarakt som kan oppstå i forbindelse med sukkersyke.

Enkelte kataraktformer kan opereres, men det må bedømmes i hvert enkelt tilfelle.

Linsen produserer nye linsefibre innenfor linsekapselen hele livet. Etter hvert som dyrene blir eldre blir det helt fullt av linsefibre og linsen vil ikke lenger være helt gjennomsiktig. Man ser at den blir etter hvert grålig, ikke pga katarakt, men pga at den er helt full av linsefibre. Dette er en naturlig aldringsprosess og man ser den på alle gamle hunder. Pupillen (det svarte hullet) blir da ofte noe større og man ser oftere gjennskinnet av øyets bakgrunn. Lyser man mot en hund i mørket kan man se et orange, rødt, grønt eller gult ”øye”.

Under har jeg laget en enkel genetisk skisse som beskriver hvordan en hund som er bærer av en arvelig sykdom og parres med en annen bærer kan gi et individ med en sykdom. Genene er mye mer komplisert sammensatt en dette, men det gir en pekepinn på hvordan enkelte anlegg kan bringes skjult videre i generasjoner, før de plutselig gir et individ med sykdom.

O = fritt gen, gir ikke katarakt.
X = ressisivt eller ikke dominant gen for katarakt. Det må to slike gener til for at en egenskap fremtrer. Dyret er en bærer hvis den kun har ett slikt gen.

Foreldre
XO + OX
Begge er synlig fri i linsen men er bærere
Barn
XO
+
XX
+
OO
+
XO
Synlig fri i linsen,
men bærer
Får katarakt
Helt fri
Synlig fri i linsen,
men bærer

3. PHTVL/PHPV (Grad 1-6) og LENTICONUS

Denne sykdommen er en feilutvikling i linsens bakre del og glasslegeme. I fosterlivet vil linsen være omgitt av et nettverk av blodkarr. Dette nettverket tilbakedannes etter fødselen og linsen blir gjennomsiktig (for at det skal være mulig å se). Hunder med PHTVL/PHPV har fremdeles et nettverk av blodkar, pigmentflekker og vev på bakre linsekapsel og i glasslegemet. Lenticonus opptrer når bakre del av linsekapselen forandrer form og buler ut slik at linsen mister sin normale form. De alvorligste gradene medfører katarakt, nedsatt syn eller blindhet.

Hornhinnen:

Hornhinnen består av mange lag. Den er ca kun noen mm tykk. De viktigste lagene er ytterst: epithel, så kommer stroma, som er det tykkeste laget, deretter en seig membran som heter Decemets membran og til slutt endothelet.

....

Linse
En detaljtegning av hornhinnen eller cornea

4. CORNEAL DYSTROPHIE

Dette er noen andre type forandringer som man ofte ser hos Cavalier og hos King Charles spaniels.

Man ser hvite tettheter sentralt på hornhinnen. Disse stoffene tilhører fettgruppen og blir ofte større med alderen. Stoffene ligger ned i hornhinnens stroma. De påvirker sjelden synet og skaper ellers lite problemer.

Dette er også en arvelig lidelse, men ingen alvorlig lidelse

5. MIKROEYE

Dette er en misdannelse og en alvorlig feil. Hele øyet er bitte lite og ser nesten ”innskrumpet” ut. øyet utvikler seg ikke normalt og det er massive misdannelser inni øyet som gjør at hunden ikke kan se. Hunder som føder slike valper og tispen selv skal ikke brukes i avl!

OPPSUMMERING

Jeg har i flere år øyelyst mange hunder. Mitt inntrykk er at frekvensen av arvelige øyesykdommer går ned hos de rasene hvor man er seg bevist de problemene rasen står overfor. Alvorlige sykdommer der det ikke finnes behandling bør bekjempes ved avls tiltak.

Det er imidlertid viktig å skille mellom alvorlige forandringer og mindre alvorlige forandringer. Ingen rase er feilfri, og derfor er det viktig bare å avle på de sunneste individene. Dersom noen importerer hunder fra utlandet bør man selv reise ned for å sjekke dyret, gjerne selv oppsøke veterinær på stedet for å få dyret undersøkt en gang til!. Slik kan man unngå både følelsesmessige og ikke minst økonomiske problemer.

Birgitte Grann Greve
Autorisert øyelyser
PetVett klinikkene på Ekeberg, Sandvika og Bergen

Webmaster

Marit Tveit
martveit@online.no

Copyright © 2007